onsdag 2. mars 2016

Hong Kong - Juli 2014

På flyplassen i Hong Kong ble jeg møtt av min gode, gamle venn Tom som jeg ble kjent med mens jeg jobbet på Technicolor i Sydney. Det var utrolig godt å skulle slippe å finne veien til hotellet helt alene for første gang i et land i Asia, pga språk- og skriftforskjeller. Men jeg visste likevel på forhånd at de er mye flinkere i engelsk her enn i Kina, så det var jo uansett betryggende.

Jeg bodde på Ibis Hotel Central and Sheung Wan. Jeg måtte vente i 2-3 timer før jeg fikk sjekke inn, men det gjorde ingenting for det var så godt å bare være kommet fram til hotellet. Når jeg kom inn på rommet så det akkurat like fint ut som jeg hadde håpet på, og jeg var så ubeskrivelig glad og takknemlig for at jeg endelig skulle for det første få bo helt alene, og for det andre bo så utrolig fint! Med eget bad og alt. Herregud som jeg storkoste meg, jeg ville nesten ikke gå ut engang - haha.
Utsikten min :p 
Overraskende nok følte jeg ikke et behov for å sove etter den 13-timers lange flyreisen. I stedet skiftet jeg klær og gikk ut for å utforske gatene i nærheten av hotellet. Litt sånn forsiktig for å ikke gå meg bort med én gang. Uten tilgang til internett på mobilen hadde jeg jo ikke Google Maps til å hjelpe meg. Men jeg kjøpte meg et SIM-kort dagen etter, så da fikk jeg mobildata som jeg kunne bruke de andre gangene jeg skulle utforske byen helt alene.
Til tross for at hotellet er veldig moderne, så så området omkring hotellet slik ut. Det synes jeg egentlig bare var kult, for det gjorde det ikke så turistaktig og det liker jeg.
Det krydde av små butikker med fersk mat, masse sjømat spesielt, så det luktet mye fisk i gatene. 
Jeg elsker at alt så så asiatisk ut, hehe logisk nok! Men det var så tydelig at jeg var i en helt annen verden nå. Helt alene. Det synes jeg var utrolig spennende og helt sprøtt i grunn. Det var liksom bare en tanke før jeg kom hit, og så ble det virkelighet. Det gav en helt klart mye større wow-følelse enn jeg fikk når jeg kom til Australia og New Zealand, på grunn av språket, kulturen og naturen i OZ og NZ. Så det føltes ikke bestandig ut som at jeg var på andre siden av jordkloden da, men nå, nå skjønte jeg at jeg var langt hjemmefra og jeg ble veldig satt ut av at jeg hadde turt å gjøre dette. Reise helt alene til Hong Kong(!)

Tenk at jeg også var så heldig at jeg skulle møte noen fra Hong Kong mens jeg var i Sydney, som kunne være min personlige guide. Det er noe jeg ikke kunne planlegge da jeg bestilte flybillettene hjemme i Norge. Det er det som er sjarmen med reising. Du vet aldri hva som kan skje, hvem du møter på veien og hvordan opplevelsen din vil bli. Jeg følte meg heldig. Rett og slett.

Samme dagen som jeg kom, bestemte jeg og Tom oss for at vi skulle ta turen opp til The Peak. Det var sinnsykt mye folk der, juli er jo tross alt høysesong, så det var mange kinesere som hadde kommet fra Kina på ferie til Hong Kong for å være slitsomme turister :p Tom lærte meg at man måtte være påpasselig med spesielt barn fra Kina fordi foreldrene brukte dem til å stjele for seg. Hvis et barn står for nære deg eller klenger seg på deg så er det ikke naturlig å tenke "kom deg unna", de fleste tenker "så koselig - hei hei!" Vel, de klengte visstnok for å stjele verdisaker som andre turister hadde på eller med deg. Så da ble jeg ekstra varsom på det. Og så fikk jeg erfare hvor utrolig ufordragelige kinesere kan være. Jeg ble faktisk helt satt ut, men Tom var den som ble mest irritert. Det var mye dytting og egoistisk oppførsel på dem, og sånt synes jeg er utrolig slitsomt når man står i kø i flere timer. Jeg opplevde til og med da vi endelig var kommet oss opp til toppen og vi fant en ledig plass der vi kunne ta bilder, at en kinesisk dame fysisk flyttet på meg og plasserte sønnen sin der i stedet, for at hun skulle ta bilder av ham (som forøvrig ikke hadde noe lyst til det, overhodet). Jeg ventet tålmodig noen minutter og ble bare mer og mer provosert, så til slutt svarte jeg med samme mynt og fysisk flyttet henne og sønnen og pekte på kameraet mitt og prøvde å forklare at JEG STOD HER FØRST, VENT PÅ TUR. Hun skjønte ingenting, men jeg og Tom fikk oss i hvert fall en latter blandet med store doser frustrasjon.

Utsikten derimot var upåklagelig! Fyttigrisen noe så fint. Jeg elsker jo skylines, og Hong Kong er jo en øy med bare skyskrapere, fantastiske lys på bygningene og hele pakka. Jeg elsket å være ute å gå i gatene om kveldene der. Selvsagt aldri uten Tom, men jeg ble rett og slett forelsket i synet av Hong Kong på kveldstid. Det er helt klart en by jeg kunne tenkt meg å dra tilbake til en gang i fremtiden.
Dagen etter skulle vi ut å spise, og ettersom jeg er så kresen på asiatisk mat så trengte jeg en som hadde sett reaksjonene mine til forskjellig asiatisk mat de gangene vi var på asiatisk restaurant i Sydney sammen med Thanh & Co - hehe. Jammen ble det en fulltreffer også, for det jeg spiste i Hong Kong var veldig godt!
Etter maten tok han meg med på sightseeing, og jeg ble bare enda mer begeistret for denne byen, øya, landet. Whatever you wanna call it. 
Tom tok meg også med på sightseeing på dagtid de dagene han ikke var på jobb. Da fikk jeg også møtt kompisen hans og prøvd meg på enda mer asiatisk mat. Jeg ble forøvrig ledd av da jeg inne på denne restauranten spurte om jeg kunne få et glass vann i tillegg til den te'en som stod på bordet. Men jeg må ha kald drikke til varm mat, spesielt når det er så varmt og fuktig utendørs. Men ja, det var tydeligvis VELDIG unormalt å be om vann eller drikke vann til maten på den restauranten i hvert fall. I tillegg var jeg den eneste som ikke var asiatisk der, og også den eneste som måtte spise med kniv og gaffel. Tommel opp! 
Andre ting jeg fikk gjort var å:

 Spise eggwaffles
 Undersøke Antique Street
 Hvor jeg fant noen søte, små, fine ting som jeg kjøpte. Blant annet dette speilet som får meg til å tenke på Mulan. 
+++




New Zealand - Juli 2014

(Dette innlegget er skrevet i ettertid, da det i løpet av siste tiden min på reisefot og første tiden min tilbake i Norge ikke ble tid/prioritering til noe oppdatering av bloggen. Jeg oppdaterer nå mest for min egen del, for å holde minnene inntakt og for på en måte å ha en reise"dagbok" å lese og se tilbake på).


Jeg er ikke helt sikker på hvilken stasjon jeg var på da jeg planla når jeg skulle stå opp og ta shuttle-bussen fra hostellet og til flyplassen 9.juli 2014, men jeg kom i hvert fall opp til skranken på flyplassen helt uviten om at jeg egentlig var forseint ute til innsjekk. Jeg forstod ikke først hvordan i alle dager det kunne skje, inntil de forklarte meg at man måtte sjekke inn senest 2 timer før avreise når det var utenlandske flygninger. Det vet jo alle, meg inkludert, men av en eller annen grunn hadde jeg glemt å ha dette i bakhodet og ble stående i sjokk og vantro da de gang på gang sa "I'm sorry, you missed your flight". Jeg var sånn sett kun 10 minutter forseint, så egentlig synes jeg de var litt vel strenge på det, men de insisterte på at jeg ikke kom til å ha tid til å sjekke inn, gå igjennom sikkerhetskontrollen osv før boardingen skulle starte. Jeg var ikke helt enig i det, for i løpet av de få 10 minuttene så kunne det fortsatt være innsjekkede folk som ikke var kommet seg til gaten enda, ikke nødvendigvis gjennom sikkerhetskontrollen engang.

Men heldigvis bestemte ei av damene seg for å ringe de som stod ved boardingen for å høre hva de mente, og til min fordel mente de også at jeg fremdeles hadde tid til alt. Så da gikk damene i innsjekkingsskranken omsider med på å sjekke inn bagasjen min, og så ble jeg tatt med gjennom sikkerhetskontrollen slik at det skulle gå raskere, og fulgt hele veien til gaten. Hun som fulgte meg var overbevist om at de allerede hadde begynt å boarde, men til hennes store overraskelse (og sikkert også skuffelse for ikke å ha rett), så var de langt fra klare til noe boarding da vi kom fram til gaten. Men jeg har lært leksa mi, og kommer aldri til å risikere å komme forseint til en innsjekk flere ganger - det er altså bra sikkert! :)

Hostellet jeg bodde på i Auckland var utrolig koselig, og noe helt annet enn hva jeg var vant med i Australia. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det så på en måte ut som et hjem med noe gammeldags preg over seg. Det var gamle lysekroner i rommet der heisen var, og badet var så mye mer ordentlig enn hva jeg hadde forventet. The Station Backpackers var lunt og hjemmekoselig rett og slett.
Fellesstua. Da jeg var der hadde de fått en TV som de hadde på den sorte kommoden. Bildet er hentet fra nettsiden deres. 
Gangen rett utenfor rommet mitt
Det ene jentebadet
Jeg skulle være i New Zealand i bare 5 dager, men det var egentlig ikke så mye å finne på i Auckland følte jeg. Jeg brukte i grunn dagene på å bare slappe av, spasere rundt i byen, og se VM-finalen mellom Tyskland og Argentina. Heiet selvsagt på Tyskland ettersom jeg var blitt kjent med så sinnsykt mange tyskere i løpet av tiden min i Australia, og dessuten hadde en tysk kjæreste. I tillegg hadde Tyskland spilt best hele veien, så at finalen skulle bli så nervepirrende var helt unødvendig - hehe. Men vi vet jo alle at de vant, heldigvis :) 
Auckland Sky Tower
 Mens jeg var der kjøpte jeg klær som jeg trengte til oppholdet mitt i Zimbabwe. 
Jeg tok meg også en fergetur over til Devonport for å ta bilder av Aucklands skyline.

Og så booket jeg meg en tour til Hobbiton! Det lå ca 2-3 timer utenfor Auckland, så det passet meg ypperlig. 
Svenske Amanda som jeg møtte på bussen :)
Bilbo's hus
Green Dragon
Amanda er blodfan så hun kjøpte en kopi av ringen. Den kostet mellom 1200-2000 kr
Øl på the Green Dragon var ikke feil
Neste gang jeg drar til New Zealand skal jeg sørge for å ha mye bedre tid der slik at jeg kan oppleve hele (det lille) landet omtrent. De har jo en vanvittig fin natur, som egentlig er veldig lik norsk natur. Så jeg følte at i løpet av den korte bussturen fra Auckland til Hobbiton fikk jeg se mye som minnet meg om Sør-Australia, samtidig som at jeg vet at andre deler av NZ er sinnsykt likt Norge. Så New Zealand er vel svaret på hvordan et land blandet av Australia og Norge, ville sett ut. Neida. Bare nesten.